Medarbeidersamtaler , organisasjonskultur og medarbeiderskap

Selvledelse i praksis

Selvledelse i praksis

By den 15 feb 2015 i Inspirasjon |

Selvledelse i praksis – led oss gjerne inn i fristelse – v/Rune Haugen, BI og Rune Semundseth, forretningsutvikler lifemastering/businessmastering

Den beste motivasjonen kommer innenfra

 

Selvledelse og livskvalitet

Thomas Dybdahl har med seg selveste Arne Næss i den nydelige sangen ”If we want it, it’s right”. Det handler om livskvalitet. Det som gir oss trivsel og glede. De fleste mennesker forstår nå at materialisme ikke er løsningen med stor L, men at en mer dyptgående følelse av mening og tilhørighet er det som tenner. Som gir oss gnist. Som gir oss glød. En varig kultur – eksempelvis kulturen i den virksomheten du jobber i – er avhengig av trivsel og gnist. Så, hvordan skaper vi det?

 

Selvledelse – en lederutfordring

Vi tror at den beste motivasjonen kommer innenfra, akkurat som den mye omtalte meningen med livet. Glede, glød og litt galskap er kanskje de viktigste ingredienser i et godt liv. Arne Næss, gutten som fylte 96 år den 27. januar i år (2008), benytter enhver anledning til å utfordre sine medmennesker – enten med en liten boksekamp, en liten runde håndbak eller en verbal utfordring. Vi heier på Arne Næss og vi tror det at det å utfordre, trene og følge opp medarbeidere i en klart definert struktur er veien å gå. Dette krever empati og tilstedeværelse. Ledere vil i økende grad ha en coachende tilnærming til problemstillingene og utfordre den enkelte medarbeider på hva hvert enkelt individ vil og tror. Dette er naturlig og nokså logisk; Medarbeidere og ledere liker å finne mekanismer, løsninger og sannheter selv – ikke bli kommandert. Selvledelse handler om at hver enkelt jobber med å motivere seg selv, og to hovedkilder til motivasjon er:

  • tydelige mål, visjoner og verdier, og
  • en øvelse vi nordmenn kan bli langt bedre på; anerkjennelse!

 

Superledelse

Superledelse, å tilrettelegge for selvledelse, baserer seg på en grunnleggende tillit til mennesket – at det er i stand til å ta vare på seg selv og ta ansvar for egen utvikling. Denne tilliten innebærer altså frihet under ansvar – til glede for både individet og virksomheten. Dette innebærer i praksis en myndiggjøring av individet som igjen vil føre til mer intern motivasjon (individet tenker, velger og handler selv), flere selvstendige medarbeidere og høyere trivsel og gnist.
Superledelse inviterer individet til å sette egne mål, definere en god struktur og gode mekanismer, observere underveis hva som fungerer og ikke, samt egenbelønning. Selvsnakk og selvobservasjon er med i hele prosessen.

 

Prioriteringer og veivalg

”Livet er summen av alle de valg vi tar” sa den franske filosofen og forfatteren Albert Camus. Og i disse dager begynner vi å forstå at ordet tidsklemme bør byttes ut med ordet prioriteringsklemme. Selv om vi har stadig mer kunnskap om hvordan det står til med planeten vår og de vesener som bor på den, virker det som stress og utmattethet blir stadig mer utbredt. Hva kan vi gjøre for å proritere bedre?
Ansvar for eget liv og egen helse
«Alt vi mennesker gjør er mer eller mindre unormalt». Når livet er summen av alle valg vi tar og valgene ikke er bra for oss selv, hvilke konsekvenser får da dette? Vi har over generasjoner beveget oss fra det naturlige til det unaturlige og sitter igjen med en «moderne» livsstil og alle livsstilsykdommene. Vi har fjernet oss fra hvordan vi som mennesker er «designet» for å leve; hva det innebærer at vi spiser og drikker det vi gjør og forholdene vi har til luften vi puster inn, naturen og fysisk aktivitet. Summen av alle unormaliteter gjør at «sikringen spretter ut» og livsstilsykdommene sprer om seg som epedimier. Det er vesentlig at hver og en av oss åpner for muligheten til å endre fastlåste adferdsmønstre og definerer en ny bevissthet – tydelige mål og aktiviteter – og så gjøre det vi har definert!

Hvem har ansvaret og hva kan gjøres? Disse utfordringene løses ikke med «en pille» eller ved å legge skylden på sjefen, ektefellen, legen eller andre. For de aller fleste av oss ligger løsningen i at hver enkelt tar tilbake ansvaret for eget liv. Her ligger både håpet og muligheten, gjennom selvledelse. Vi vet at det eneste vi kan endre er våre egne tanker og det hele starter der. Du vet også at det er stor forskjell på din indre motivasjon og dine følelser i forhold til om du fokuserer og tenker på hva du ønsker å oppnå kontra det du ønsker å unngå. Bilgründer Henry Ford (1863-1947) uttalte klokt at ”Du kan tro at du kan og at du ikke kan, du vil uansett få rett”. Valget er ditt og tankens kraft må ikke undervurderes. Positivt selvsnakk og kontinuerlig selvobservasjon og (intern) belønning blir derfor meget sterke ”verktøy”.

Effekten av selvledelse er økt bevissthet og evne til å prioritere og få til det man ønsker – altså det motsatte av å gå på autopilot i en tilnærmet bevisstløs hverdag; I stedet for å ta ansvar og lede seg selv lar enkelte seg lede av omgivelsene, hvilket er selvutslettende i det lange løp. God selvledelse og mestring betyr økt intern motivasjon og økt autoritet i eget liv. Dette krever en strukturert tilnærming.

6 hovedoppgaver for en god selvleder:

1) Definere verdier og visjoner, herunder prioritere/fokusere
2) Definere mål og aktiviteter, herunder prioritere/fokusere

Ad 1) og 2)
Vi tror på en ledelsesform der leder utfordrer og har en Sokratisk tilnærming til problemløsning. Vi mener norske ledere kan bli enda flinkere til å utfordre medarbeidere til å sette klare mål og knytte en aktivitetsplan til målene. Medarbeider kan selv sortere mål og oppgaver i ”Må-gjøremål”, ”Kan-gjøremål”, ”Burde-gjøremål” og ”Skal-ikke-gjøremål”. Dette gjør det enklere å prioritere. En minst like viktig øvelse er å drøfte selv-bestemte mål og gjøremål/aktiviteter – et godt samtalegrunnlag – med sin leder. Medarbeider bør absolutt invitere et annet menneske, og da helst egen leder (alternativt en coach eller venn, noen som heier på deg) i bevissthetsprosessen – for å få hjelp til å definere og tydeliggjøre hva som skal gjøres når. Den beste medisin for et menneske er et annet menneske.

Stress og utmattethet har ofte sin grobunn i at utøver (medarbeider) i for stor grad lar seg styre av andres forventninger, eller at utøver selv har lagt en større tyngde på egne skuldre enn nødvendig, t.o.m. på et nivå som overgår leders/arbeidsgivers forventninger. Å jobbe fokusert og bevisst handler om å gjøre de viktigste tingene først. Å definere 3-5 fokusmål (utviklingsmål og prestasjonsmål) for en fokusperiode (1-3 måneder) er en god mekanisme for å styre arbeidsdagen og ha autoritet i eget liv. Konsekvensen er økt bevissthet, økt mestringstro og økt harmoni i hverdagen.

3) Struktur for mestring
4) Trening/øvelse

Ad 3) og 4)
En coachende tilnærming uten et system eller struktur for mestring, er som et bibliotek uten hyller. Tydelige mål og en tydelig aktivitetsplan – HVA gjøres NÅR og hvor ofte – er nødvendig for å realisere de fastsatte visjoner, mål og aktiviteter. Innen idretten dreier dette seg om faste tider/treningsøkter – de bruker en treningsdagbok. Kanskje vil norske virksomheter i økende grad ”slå av epost” på gitte tidspunkter og trene fokusert innenfor de høyest prioriterte utviklingsområdene. En samtalestruktur, med hensikt å utvikle og forbedre, kan eksempelvis være et ukentlig, månedlig eller kvartalsvis møte, der fokusmål (hva jobber vi med nå) er hovedtema. En treningsdagbok bør være enkel i bruk, visuell og tilrettelegges slik at det blir en sann glede å bruke den.

En medarbeidersamtale/utviklingssamtale gjennomføres gjerne en eller to ganger i året og dette er en fantastisk anledning til å jobbe langsiktig, dypere og mer helhetlig i utviklingen av hver enkelt medarbeider. Så trenger vi en statussamtale/fokussamtale mellom trener (leder) og utøver (medarbeider) månedlig eller kvartalsvis. Noen har det t.o.m. ukentlig. En god og coachende leder fungerer gjerne som en slags tidtaker; er utøver foran eller etter skjema? For å kunne jobbe med dette må målet selvsagt være tydelig definert og målbart. Struktur kan også dreie seg om ulike innretninger, eksempelvis påminnere og symboler som kan minne oss om målene våre. Når vi så havner i FLYT-sonen (psykolog Mihaly Csikszentmihaly, 1975) er vi i en situasjon med balanse mellom utfordring og evner – en mental tilstand som først og fremst oppnåes av indremotiverte mennesker. Flyttilstanden er en svært motiverende tilstand som gir mestringsfølelse og høyere effektivitet.

5) Selvobservasjon
6) Mestring og belønning/anerkjennelse

Ad 5) og 6)
Selvobservasjon vil være en konstant øvelse som benyttes i enhver øvelse og fase i utviklingsprosessen. Dette handler om å være ”tilstede i eget hode” og løpende vurdere om egne handlinger og prestasjoner er i tråd med det ønskede resultat. Sentrale spørsmål:

– hva fungerer bra og hva er årsaken til det?
– Hva fungerer mindre bra og hva er årsaken til det

Suksess avler suksess og anerkjennelse er nok generelt en undervurdert øvelse. Særlig selvkritiske personer kan ha godt av å trene på positivt selvsnakk og snakke pent med seg selv. Det fine med selvros/selvskryt er jo at vi vet at det kommer fra hjertet! Og for å anerkjenne andre må man kunne anerkjenne seg selv – være bestevenn med seg selv og være glad i seg selv – og slett ikke snakke strengere til seg selv enn det man vil til andre! ”Du skal gjøre mot deg selv slik du vil andre skal gjøre mot deg” skriver filosof Einar Øverenget i boken ”Å bli sin egen venn” – Aschehoug, 2005.

Sentrale spørsmål:
hvordan anerkjenner du deg selv?
hvordan anerkjenner du som leder dine medarbeidere?
hvordan fremmer og dyrker vi gode handlinger og opplevelser (best practice)?
hvordan legger vi til rette for et liv preget av god helse, gode relasjoner og et meningsfylt og givende arbeid.
hva bidrar til langtidsfriskhet og høy trivsel i ditt miljø?

Det er god selvledelse å involvere et annet menneske
Eget selvledelsesnivå bestemmes av den selvmotivasjonen og selvstyringen du har opparbeidet for å gjennomføre noe. Dette betyr dog ikke at selvledelse er en ren solo-øvelse. Selvledelse handler også om når og hvordan man kan dele mål og erfaringer med en annen, altså hvordan vi samspiller med en annen person i deler av mål-prosessene. Det er definitivt god selvledelse å definere når og hvor ofte en selv skal samsnakke med et annet menneske. Åpenhet, feedback og takhøyde er og blir vesentlige rammebetingelser i jobben med å legge til rette for effektiv selvledelse; superledelse. Vår erfaring er at de fleste av oss er best sammen med andre – og aller best er vi når vi jobber i tråd med våre verdier og mål.
Utnytt potensialet i ditt eget kjøleskap!
Mange av oss har til felles at vi er på vårt beste når vi anerkjenner oss selv og det vi gjør. Og vi kan også anerkjenne gode forsøk – ikke bare det som leder til målet! En konkret øvelse er å skrive ned det man får til og gjøre denne suksess-listen lett tilgjengelig for oss selv! Som kjent påvirkes vår egen helse av vårt kosthold, bl.a. det vi har og forbruker fra kjøleskapet. Kjøleskapet kan også brukes til (minst) en ting til; skriv ut dine suksesser og lim disse opp på kjøleskapsdøra – for å minne deg selv på at du mestrer! Suksess avler suksess – lykke til du enestående medmenneske – sva marga! (følg din vei!)

”Og livskvalitet, det går overhodet ikke på hva man har, men hva man føler man er og hvorledes det er. Hva er det som gleder oss?” – Arne Næss

– Av Rune Semundseth, rune@businessmastering.no

Les om hvorfor folk ikke setter seg mål – på denne siden

 

«Gresset er grønnest der vi vanner og gir næring» – Rune Semundseth

[bm_tips_venn]